Hjem > Aktuelt > Vi hyller Beethoven

Vi feirer Beethovens 250 års jubileum

2020 skulle være det store Beethoven-året, året da man feiret at det var 250 år siden Beethoven ble født, på alle verdens scener. Men for tiden er nesten all konsertvirksomhet innstilt, og en rekke konserter avlyst på grunn av covid 19.

I dag underholdt pianist Gaute Birklund beboerne på Nordberghjemmet med en klaverkonsert som beboerne vil huske lenge. De fleste fikk med seg konserten fra sine balkonger, og noen beboere var også invitert ned til uteområdet.

Aktuelt

Vi hyller Beethoven

- Dette var litt av en opplevelse forteller beboer Karin, og er storfornøyd med dagen.

- Det kunne også blitt en stor fadese om det begynte å regne legger hun til. For i disse coronatider må all underholdning på sykehjem foregå ute.

Pianist Birklund forteller beboerne at dette er første konserten han har hatt på to måneder, og at det har vært stusselig å sitte hjemme å øve på piano alene. Nå gleder han seg til at samfunnet så smått skal åpne opp igjen. Han er full av beundring for Beethoven, og briljerer ikke bare på klaveret, men også med sin kunnskap om komponistens liv og verk, og beboerne ser ut til å nyte det kulturelle avbrekket i deres hverdag.

Beethovens verk

Gaute Birklund starter konserten med å fortelle at han skal spille to av Beethovens mest kjente og kjære pianostykker, Måneskinnsonaten og Til Elise, sammen med to av Beethovens siste komposisjoner.

Førstesatsen av Sonate opus 110 viser hvordan Beethoven så langt inn i fremtiden. Beethoven var den første komponisten som brukte hele spekteret og registeret i et pianos klangmuligheter. Han går her, med fast struktur, helt ned i dypet av de mest magiske og fantasirike idéer.

Rondo a capriccio, med undertittelen Die Wut über den verlorenen Groschen, viser en annen side av Beethoven. Med humor og vidd får man følge en skikkelse som raser over å ha mistet en mynt, kanskje triller den av og til foran ham, men han får ikke tak i den! Det er et festlig stykke som ofte brukes som ekstranummer.

Den store komponisten da Beethoven var ung, var Mozart. I hans Fantasi i D-moll møter vi både den alvorlige, sangbare og den sprudlende Mozart. En Beethoven så enormt opp til.

Beethoven utpekte selv Schubert som sin etterfølger. Schubert er da også regnet som historiens første fullblods romantiker. En epoke Beethoven nærmest alene banet vei for i musikken. Schuberts Impromptu i Gess-dur viser den følsomme og innadvendte romantikeren. Det er et ensatsig karakterstykke, som var på moten i romantikken.

For mange musikere, og for Birklund inkludert, så er Beethoven kanskje den største av alle komponister. Ikke bare komponerte han tidløs og fantastisk musikk, men han skapte romantikken og konturene av en stil som minner om modernisme, helt alene inne i sitt hode. For mot slutten av et på mange måter storslagent, men trist og tragisk liv, var han så å si helt døv.

Verden og dens liv kunne han ikke ta del i, han levde kun for musikken, og erkjente det til sin bror, i et brev som aldri ble sendt. Han satte menneskets sjelsliv over alt. Musikken skulle komme ut av det.

Karakteren folk har gjenfortalt om Beethoven setter ham i en særstilling. Han underordnet seg adel og konsensus bare i den grad han måtte. Han var en sannhetssøker og demokrat, som hadde enorme ambisjoner på menneskehetens vegne i kjølvannet av den franske revolusjonen. Men som mye annet i Beethovens liv, ble han også skuffet over menneskeheten, gang på gang.

Men han komponerte. Ga slik evig liv til noe som generasjoner etter ham har trykket til sitt bryst. Og selv om han ikke blir feiret som han fortjener i 2020, vil han alltid bli spilt og elsket.

De to mest kjente klaverstykkene hans, Måneskinnsonaten og Til Elise, var Birklunds vei inn til Beethoven, da han som barn spilte dem etter beste evne med sin pianolærer. De vakre, men også mørke og sjelegripende tonene i dem åpnet alle sluser inn i pianistens opplevelsesverden, var musikk man ikke fikk nok av, øvde og øvde på, forteller Gaute Birklund til beboerne på Nordberghjemmet.